Seilturer- Norge.

Ettersom SSK,s turopplegg starter med samling den 09.07.83 i Tallakshavn, valgte vi å ta noen dager på Koster først. Når man skal være underveis i 3 uker, var det mye vi måtte ha med oss. Derfor lå Annemor V "tungt" i sjøen da vi dro av gårde den 05.07.83. Vi karte allikevel å seil ned til Syd-Koster på vel 3 timer. en distanse på ca 22 nm. Vi fant en fin plass ved Jutholmen. Der hadde vi vært mange ganger før.

Tilsammen seilte nedover langs sørlandskysten 15 ganger, derfor ble vi etterhvert ganske godt kjent. Det er kun denne SSK-turen som beskrives i detaljer, men det kommer noen bilder fra havner vi likte ekstra bra.

På tokt med ANNEMOR V

langs sørlandskysten.

Mannskap:    Deksgutt: Trond

                            "     : Ole-Martin

                    Stuert     : Anne

                    Kaptein  : Henning

 

 

 

 

  Trond vasker håret. Vi byttet fortøyningsplass. Lettere å komme inn og ut av båten.
Guttene skulle ut å prøve fiskelykken. På vei til Verdens Ende, ca. 22 nm. dit. Lite vind, så vi seilte med kun boostern oppe. Litt kronglette å komme inn bak moloen, men her ligger man trygt. Flotte bademuligheter i delikat vann.
Vippefyret ble oppført i 1932. Fra Verdens Ende til Tallakshavn var det kun ca 5 nm. Ned til Åbyfjorden var det ca 25 nm. Vi kunne seile mesteparten av distansen.

 

 

Dybvåg eller Dyvågkilen som den kalles. Få havner er vel beskrevet så forskjellig som den. Noen lovpriser den som den vakreste og mest idylliske havn på hele Sørlandskysten, og hevder at en skal lete lenge i inn- og utland for å finne maken til vidunderlig havn, den er selve perlen i Lyngør-leden, som i seg selv er en opplevelse, mer smilende enn Blindleia lenger sørpå. Andre hevder at den er dyster, har dårlig ankerbunn, det blir tidlig mørkt der og trafikken til bryggen med bensinstasjon og kjøpmann er sterkt sjenerende. Men trafikken er nyttetrafikk og tar slutt, stort sett, med stengetid, og da er det fredelig. Helt lunt ligger man med akterfeste i de små holmene vest  for 20-tallet. Selv om det blåser kuling utpå, er det nesten speilblankt her inne. Vinden får aldri noe tak, uansett hvilken kant den blåser fra. Det er særlig på vestsiden flere steder dypt helt inn til fjellsiden. Gamle fortøyningsringer finnes det flere av og på alle sider, for dette har fra gammelt av vært en meget brukt havn.

 
    Nå var alle i seilklubben samlet. Guttene hoppet i havet,
Færvigkilen. Her ligger vi på "rekke og rad".  
     

I dag settes kursen mot Kristiansand.

Da vi kom til Ulvøysund  var været blitt riktig ufyselig, og oljeklærne måtte på. Ingen grunn til å klage, det var første gang de var fremme i ferien. Tåken kom også sigende, så vi måtte se å få tatt ut kursen mot Torø Lygt RV 250°. Det er ikke langt over Kvåsefjorden, men det var ikke annet å se enn tykk tåke. Etter en stund dukket imidlertid Torø lykt opp, og videre inn til Kristiansand gikk greit. Synd at sikten var så dårlig, for gjennom Randøsund er det meget vakkert. "Skippergata" må nevnes, den er en av de vakreste samlinger gamle skipperhus som finnes. Det fins både kjøpmann og poståpneri der. Før vi forlater Sandøsund, må også Kongshavn nevnes. Det var her Håkon V Håkonsson kom i 1256 for å møte presten Elis som kom hjem fra Spania sammen med den spanske presten Ferdinand, utsending fra Kong Alfonso X. Den spanske kongen foreslo at Håkons datter Christina skulle gifte seg med en nv hans brødre, prins Castilla. Kong Alfonso var en av de betydeligste skikkelser i europeisk middelalder kultur. Håkon var heller ingen hvem som helst. Det fortelles at Ludvig IX av Frankrike tilbød han kommandoen over den franske korstogs­flåte, og at paven ville ha han til tysk—romersk keiser, han, den uekte sønn av Håkon Sverreson og Inga fra Varteig. Et forunderlig møte i Randøsund for over 700 år siden!

 

Vi besøkte også Astrid & Ole her i Førvik\gkilen. Blindleia, navnets opprinnelse er ikke kjent, men det som er spesielt med Blindleia er  den lange strekningen (ca. 20 km) der man kan ferdes med båt innaskjærs godt beskyttet mot havet av øyer, holmer og skjær. Alle deltagerne var enige om å avslutte det felles opplegget her I Kristiansand. Derfor satte de fleste kursen hjemover.
Holmer og skjær ligger langs Sørlandskysten som en molo mot Skagerraks villskap, og noen av de aller fineste havnene finner man på utsiden av moloen. Anne, Ellen, Hugo, Turid, Kari, Arild, Nina og Øivind. En fredelig kveldstund.
Verdens Ende år 1992 Svenner Fyr.
 Svenner Fyr. Havnen er meget fin og lun. Lille Bjønsekilen. Enkel innseiling.
LILLE BJØNSEKILEN  på NV-spissen av Borøya er en svært god havn. Man kan ligge på svai, eller fortøye med anker akter og baugline i land. Når det blåste mye og vi var i området, valgte vi alltid denne havnen. Da sov man trygt og godt. Man kan også ligge "long side" inne i Bjønsekilen. Dette besøket var i 1996.
Schweigårdskilen er en meget god havn, med mange muligheter.. Her inne var vi mange ganger.

Fra Schweigårdskilen ser vi over til Jomfruland. Fyrstasjon har to fyrtårn. Det eldste ble bygd i tegel i 1838 og satt i drift året etter. Dagens fyr er et 31 meter høyt støpejernstårn fra 1938.

Finnøya er Risør Seilforeningens egen naturperle med drift av gjestehavn i sommersesongen.
Dette er også en havn vi besøkte flere ganger. Veldig lun. Trysnes Marina ligger ved utløpet av Trysfjorden, som skjærer seg 6,8 km inn i landet.
Selskjer, eller Trysnes Marina. Her har vi aldri vært før. Dette er også et stort feriesenter med masse utleieleiligheter.

Mandal. Kommunen har 15 529 innbyggere, og er den nest største byen i Vest Agder. Kjent for sin lakseelv, som sjøfartsby, og for sin industri.

Som båtturist besøkte vi byen 2 ganger, men kom aldri lenger sydvestover. 
Her på Gjervollsøy har Turi og Einar hytte. Turi, Anne og Henning.
Einar tar et overblikk. Vi skal inn til Terneholmen å besøke Tone & Arild.
   
   
Her ligger Annemor V nesten i haven. En koselig ettermiddag og kveld.