LIN (LINUM USITATISSIMUM)

Historisk sett er kanskje lin den mest interessant av alle tekstilfibre. Den er faktisk  eldste av alle kulturvekster, og ved siden av ullen den første  fiber som ble spunnet av mennesker.
I egyptiske mumiesvøp fra ca 4000 år f.Kr. har man funnet lin. Linets opprinnelige hjemland var Vest-Asia, og derfra spredte det seg til India, Sovjetunionen, Babylon, Egypt og Kina. Også her i landet har lin vært dyrket i lange tider, men nå er det nærmest null. Den beste kvaliteten får man fra Belgia, Nederland og Irland.

Lindyrkingen.
Lin er en ettårig plante, som kan bli opptil 1,25 m høy. Høstet når den er gulmoden, dvs. når stengelen er gulnet og bladene falt av. Linet blir dratt opp med roten for at det ikke skal bli åpne snittflater, og for at stengelen skal bli lengst mulig. Linet blir tørket ute på marken, og deretter blir frøhusene plukket av. (av linfrøene får vi linolje.

Linfibrenes form.
Det mest karakteristiske ved linfibrenes form er de mange ledene, nesten som et bambusrør.

Linstengelens oppbygging.
Innerst består linstengelen av et hulrom, som omsluttes av et marglag, deretter av et barklag og en overhud. Bastfibrene er beliggende i barklaget, hvor de ligger fordelt rundt stengelen som en slags armering. Disse bastfibrene løper gjennom hele stengelen. Det er disse bastfibrene som utgjør råmaterialet til lingarnet.

Frigjøring av linfibrene,
Limstoffet (pektinet) som binder fibre og ved sammen i stengelen, må oppløses. Dette skjer ved en biologisk prosess som kalles røyting. Røytingen kan foregå som vassrøyting,- linbuntene blir da lagt ned i sakte rennende eller stillestående vann ,-eller som dogg eller vollrøyting,- da legges linstråene i tynne lag utover en avslått eng el., og dogg og regn skaffer den nødvendige fuktighet.
Hvis røytingsprosessen drives for langt, blir linet av dårligere kvalitet og mister noe av sin vakre glans.

Før linfibrene kan spinne, må de være befridd fra resten av stengelen. Det skjer gjennom disse prosessene:
Fig.
· Bråking,
 linhalmen passerer mellom tunge riflete valser som knekker opp vedleddene i stilken.
· Skaking,
 de knuste vedleddene og de korteste, groveste og svakeste trevlene blir slått bort.
· Hekling,
              nå kjemmes resten av agnene og det grove linet (stryet) vekk, slik at det
               bare er fint spinne lin igjen.
 

Sammendrag av linfiberens egenskaper:

· Har en særegen vakker glans.
· Har stor strekkstyrke, større enn f.eks. bomull.
· En forholdsvis stiv fiber
· Middels slitestyrke. Noe mindre enn for bomull.
· God evne til å suge opp fuktighet.
· Loer svært lite.
· Er lite elastisk, og krøller derfor lett.
· Begrenset varmemotstand. Tåler ikke mer enn ca 120 oC, vil gulne.
· Begrenset lysmotstand. Sollyset vil bryte ned linfibre.
· Tåler godt alkalie, men ikke syre.
· Tåler godt vask, men temp. bør ikke overstige 70 oC.
· Begrenset varmeisolerende egenskaper. Linklær virker kjølig.

 

 

Jute utvinnes av stengelen på juteplanten.
Den er 2,5-4,0 m høy, ettårig plante og tilhører samme familie som lin.
Planten vokser vilt i India, men dyrkes både der og i Pakistan.
Jutestengelen kan bli opp til 3 m lange, men fibrene som den er oppbygd av er bare 3-4mm lange.

Egenskaper.
Jute står langt tilbake for lin, både når det gjelder strekk og slitestyrke.
Fargen varierer fra lysegul til mørkebrunt. Jo lysere juten er, dess bedre kvalitet.
Bruksområdet er til sekker og annen emballasje, møbelstrie, tapetstrie og gulvtepper.

Hamp. (CANNABIS SATIVA).
Planten er ettårig. Den er 1-2m høy urt med hånddelte blad og små grønne blomster. Stengelens bastfibre er svært seige, men smidige og sterke. Brukes til bl.a. til tauverk.

Til hovedsiden