TUR TIL KYPROS 4.-11. MARS 2017.

5.mars.

Vår guide het Memet. Han hadde studert i Sverige og snakket svensk. Han hadde kypriotisk mor og tyrkisk far. Det bor 800000 i den greske delen av Kypros, 300000 i den tyrkiske delen.Vi bodde på Cypros garden,Holiday village, et Merit hotell. Hotellet lå et stykke utenfor Famagusta. Bra standard på anlegget. God mat og servise.

Salamis.

Kl.10.00 satte vi oss i bussene og dro til Salamis. Salamis, ca. en mil nord for Famagusta, regnes blant de mest praktfulle oldtidssteder på Kypros . En periode telte byen 100000 borgere. Den ble hovedstad under navnet Konstantia i 395 e. Kr. Ruinene stammer fra hellenistisk, romersk og bysantisk tid og dekker et stort område. Ikke langt fra inngangen står en basilika fra 4. århundre. Bortsett fra grunnmuren og graven hvor Epiphanios, Konstantias biskop, ble lagt til hvile, er det ikke mye igjen av bygget. Det romerske teater (2. århundre e. Kr.) like bortenfor etterfulgte antagelig et tidligere gresk byggverk. Det største oldtidsteater som til dags dato er oppdaget på Kypros. Det ga en gang plass til 15000 tilskuere. Gymnastikksalen og palaestraen med offentlige bad prydes korintiske marmorsøyler. Vannet ble ledet fra Kythrea, 6 mil borte, via en romersk akvedukt som fortsatt står. Salamis` nekropolis er kjent som Tombs of the Kings og inneholder kongelige gravkamre som ble funnet i 1960-årene , med hele sitt innhold intakt- keramikk, verdigjenstander, vognene som bar de døde, og skjelettene til hestene som trakk dem.

St. Barnabas klosteret.

Den hellige apostelen Barnabas (~1-61)

Kypros blir regnet som det første kristne land.

Den hellige Barnabas ble født rundt Kristi fødsel på Kypros. Han het egentlig Josef og var jøde av Levis stamme. Han ble oppdratt i den jødiske tro og ble sendt til Jerusalem til den berømte læreren Gamaliel, som også hadde undervist den hellige apostelen Paulus. I følge Apostlenes gjerninger var han «en prektig mann, full av hellig Ånd og tro» (Apg 11,24). Da han solgte sine eiendeler, inkludert gården han arvet etter foreldrene, for å slutte seg til den første kristne menigheten i Jerusalem, ga apostlene ham navnet Barnabas, som betyr «Trøstens sønn» (Apg 4,36) (denne betydningen er filologisk tvilsom). Han kalles apostel selv om han ikke var en av de tolv. Denne tittelen ble brukt av de tidlige fedre og av evangelisten Lukas på grunn av sitt apostoliske arbeid og det oppdrag apostlene ga ham.

Barnabas tok seg av den nyomvendte Paulus, som han kjente fra før, da han kom til Jerusalem og de andre disiplene var skeptiske til denne tidligere forfølgeren, og Barnabas huskes best for sitt tette samarbeid med Paulus. Det var Barnabas som ble sendt til den voksende kristne menighet i Antiokia, og han fikk Paulus fra Tarsus til å hjelpe seg. Her var det første gang tilhengerne av Kristus ble kalt «kristne» (Apg 11,22-30). Barnabas og Paulus ble i Antiokia i ett år.                                                                                                                                                                                                     

Antiokia var en rik by, og da de kristne der hørte at det hersket hungersnød i Judea, samlet de sammen penger for å hjelpe sine medkristne. Barnabas og Paulus ble sendt tilbake til Jerusalem med pengene. Det var der de møtte Barnabas' slektning (fetter eller nevø) Markus (som kan være identisk med evangelisten Markus), som skulle slutte seg til dem i deres misjon (Apg 12,25). De tre vendte tilbake til Antiokia, hvor lærerne, inspirert av Den Hellige Ånd (Apg 13,2) besluttet å sende dem til Kypros på deres første misjonsreise.

De gikk i land i den store gresk-romerske byen Salamis helt i nordøst, og deretter reiste de over hele øya. I Paphos konfronterte de den falske profeten Bar-Jesus og omvendte den romerske prokonsulen Sergius Paulus. Barnabas anses for grunnleggeren av Kirken på Kypros.

De hadde stor suksess i begynnelsen og fikk mange tilhengere, men så led de nesten Stefans skjebne da deres motstandere blant jødene samlet seg for å steine dem. Paulus ble alvorlig såret, og de måtte forlate byen i all hast. Dette mønsteret ble gjentatt i andre byer hvor det kristne budskapet brakte uenighet og konflikt, men de omvendte sto fast. Da Paulus og

Barnabas tok Markus med tilbake til Kypros (Apg 15,36-40).

Det Nye Testamente forteller ingenting om Barnabas' død, men legenden sier at han led martyrdøden i år 61 ved å bli steinet av jødene i Salamis ved Famagusta på Kypros. Syriske kilder hevder at han døde på øya Samos. Greske kilder sier at han dro til Roma, misjonerte i Italia og til slutt ble steinet på Kypros. Han knyttes også til Alexandria. Noen bemerkninger fra Paulus i brevene til Galaterne og Korinterne antyder at Barnabas' apostolat strakte seg ut over Kypros, men tradisjonen at han var Milanos første biskop, er usannsynlig.

En annen kilde hevder at han ble fanget av jødene på Kypros; med et rep om halsen ble han slept ut av byen og brent. Han skal ha blitt gravlagt av Markus nær Salamis med Matteusevangeliet på brystet i en avskrift han selv hadde skrevet. I 482 fant man igjen hans grav, og på de jordiske rester av apostelen lå evangelieboken. Den ble sendt til keiser Zeno (474-91) i Konstantinopel. Hans relikvier kom også til Konstantinopel, hvor det ble bygd en kirke til hans ære. Flere italienske byer har relikvier, og også Köln, Andechs, Praha, Toulouse og Namur.

Apostelen blir fremstilt med Evangeliet i hånden og en stein som tegn på sitt martyrium. Han fremstilles også med en oljegren, ofte sammen med Paulus. Han finnes ofte på venezianske malerier på grunn av sitt slektskap med Markus, Venezias skytshelgen. Det såkalte «Barnabas' brev» er ikke skrevet av ham, i dag er det allment akseptert at det er skrevet av en kristen i Alexandria mellom år 70 og 100. «Barnabas' evangelium» ble trolig skrevet av en italiensk kristen som ble muslim. Boken «Barnabas' gjerninger», som man en gang trodde var skrevet av Markus, er nå tidfestet til 400-tallet.

Vi spiste lunsj i Iskele som betyr ” den lille havnen”.

6.mars.

Famagusta.

Vi besøkte gamlebyen i Famagusta. Famagusta var en landsby da kristne flyktninger strømmet hit fra Akra i 1291. Hundre år senere var byen  befolket av handelsmenn og berømt for sin rikdom. Famagusta var lenge den viktigste havnen på Kypros, og var et stort turistsenter før invasjonen i 1974. I dag er byen bare en skygge av sitt tidligere jeg. Alle gresk-kypriotene som bodde der , flyktet sørover.

Vi gikk en tur på Palm Beach og så alle de fraflyttede og mer eller mindre ruinerte hotellene. En ”spøkelsesby” med den flottesete stranden på hele Kypros. Sunrise Hotel var det flotteste. ”Soloppgangen” er en roman som er skrevet om dette hotellet.

Havnekastellet, eller Othello-tårnet, forbindes med Christoforo Moro, viseguvenør på Kypros mellom 1506 og 08, som sies å ha vært modell for Shakespeares berømte plagede maurer. Inngangspartiet smykkes av den bevingede Markusløven.

Midt i den gamle bydelen står den forhenværende katedralen, som er blitt forvandlet til Lala Mustafa Pasha moske. Bygget er oppført i franskgotisk stil mellom 1298 og 1326. Det er tilføyet en minaret i dag.

7.mars.

Vi besøkte i dag Nicosia, Kyproses hovedstad. Byen er delt i  en gresk  og en kypriotisk del. Byen har 60000 innbyggere. Regjeringsbygninger i rødbrun sandstein omkranser Atayrk Square, midtpunktet i den tyrkiske bydelen. Midt på plassen rager en granittsøyle som skal ha blitt brakt hit fra Salamis av vevetianerne som tegn på deres herredømme over øya. Tyrkerne fjernt den da de erobret Kypros i 1570, og den ble gjenreist i 1915.I stedet for Markusløven som en gang kronet den, prydes den i dag av en kopperkule. Nord- Nicosias største attraksjon er Sofia-katedralen, i dag kjent som Selimiye Mosque. Katedralen ble påbegynt i 1209. Den ble forvandlet til moske og påbygd minareter da tyrkerne forvandlet kirken til moske etter erobringen i 1570.

8.mars.

I dag forlot vi Cyprus Garden og tok oss til Kyrenia. På veien over fjellene så vi Pentadarktylos, Femfingerfjellet, som er 740m høyt.  St. Helarion Castle ble ikke besøkt, da det for tiden var stengt. Vi besøkte havnebyen Kyrenia  som slynger seg rundt en hesteskoformet bukt. En mektig bysantisk borg ruver ved vannkanten. Borgmurene omgir bysantisk kapell og graven til den tyrkiske admiral Sadik Pasha som inntok borgen i 1570. Her finner man også konglige gemakker, fengselsceller og fangehull. Men det særegne ved borgen er Kyrenia- skipet, en av de eldste farkoster som noen gang er brakt opp av havet. Skipet sank ved kysten i 300 f. Kr. Og ble hevet i 1969 av en amerikansk ekspedisjon.

Kyrenia hadde en meget trivelig havn med flere spisesteder.

Videre besøkte vi Bellapais som lenge har vært regnet som et av de vakreste stedene på Kypros. Bellapais, Fredsabediet, ble bygget på 1200-tallet. Augustinerordenen etablerte seg her. Den enorme gotiske spisesalen (10x30 m) er meget godt bevart. Vi ankom Simena hotell tidlig på kvelden.  Hotellet hadde ikke samme standard so vårt første hotell.

9.mars.   

Fridag Vi tok det med ro om formiddagen og tok en liten tur med lokalbuss til byen på  ettermiddagen.  

10.mars. Tok det med ro og solte oss på balkongen.

11.mars.  Hjemreise.

Nord-Kypros, er et okkupert område nord på øya som i praksis er en republikk (selv om den ikke anerkjennes av FN som selvstendig). Tyrkisk-kyprioter gjør krav på området, mens gresk-kyprioter gjør krav på resten av øya. Området omfatter litt mer enn 1/3 av øya. Offisielt er det bare Tyrkia som anerkjenner Nord-Kypros som en egen stat, men til tross for dette er området medlem av en rekke internasjonale organisasjoner. Arealet er 3 355 km², og hovedstaden er Nikosia.  Antall innbyggere er i dag litt over 200 000.

Under en tyrkisk militæroperasjon i 1974 (som det internasjonale samfunnet med FN i spissen har fordømt) ble området besatt av tyrkiske styrker i den hensikt å trygge den tyrkiske minoriteten på øya, som hadde vært utsatt for omfattende overgrep fra gresk side.

Invasjonen førte på sin side til at 200 000 grekere måtte forlate sine hjem i Nord- og Øst-Kypros. Likedan måtte titusener av tyrkere bosatt i sør flytte til nord. Begge sider nekter internt fordrevne flyktninger å vende tilbake til sine hjem. I årene etter 1974 har ca. 100 000 tyrkiske nybyggere blitt overført fra det tyrkiske fastlandet til Kypros. Overføringen av tyrkiske sivilister fra Tyrkia til Kypros er et brudd på Genevekonvensjonen fra 1949, seksjon 3, artikkel 49: På tross av en rekke FN-resolusjoner som fordømmer Tyrkias invasjon og etterfølgende ulovlige okkupasjon, har Tyrkia fortsatt 30 000 soldater stående på Nord-Kypros. Disse 30 000 soldatene godtok Tyrkia og tyrkisk-kypriotene å trekke tilbake, men dette ble det ikke noe av da gresk-kypriotene valgte å si nei til FN-planen som bl.a. innebar at øya skulle være demilitarisert.

Kypros er blitt erobret av flere forskjellige riker. Fra 395-1191 var Kypros en del av Det bysantinske riket. Senere kom Kypros under korsfarernes kontroll og for en liten periode også under mamelukkene. I 1489 annekterte Venezia Kypros og beholdt kontrollen til 1570, da tyrkerne overtok. Fram til første verdenskrig var hele Kypros en del av Det osmanske riket (Tyrkia), men britene leide øya fra 1878 og hadde uformelt tatt kontrollen på Kypros og annekterte øya i 1914. Allerede før den første verdenskrig vokste kravet om selvstendighet, både fra tyrkernes og fra grekernes side. Men mange grekere ønsket også union med Hellas. Grekerne på øya dannet en illegal geriljaorganisasjon, EOKA (Ethnik Organosis Kyprion Agoniston), som under ledelse av oberst George Grivas, og han startet en militær kampanje mot Storbritannia og mot den tyrkiske minoriteten. Som forsvar mot EOKA dannet tyrkerne geriljaorganisasjon TMT i 1957. TMTs målsettign ble etterhvert deling av øya (taksim). Unntakstilstand ble erklært av britene, og varte til 1959.

I 1960 fikk Kypros selvstendighet etter drøftinger mellom Tyrkia, Hellas og Storbritannia. Det ble bestemt at de tre landene skulle være garantister for øyas selvstendighet, og at Kypros ikke kunne gå i union med en annen stat (ref: grunnloven 1960). Kypros skulle ha en gresk president og en tyrkisk visepresident, og parlamentet skulle bestå av 70 % grekere og 30 % tyrkere. Hellas skulle stasjonere en styrke på 950 mann, Tyrkia 650 mann. Men det tok ikke lang tid før grekerne og tyrkerne på øya havnet i konflikt med hverandre.

Her ser vi delingslinjen på Kypros. Godt merket! Her bor vi på Cypros garden,Holiday village. Idyllisk!
Delikat svømmebasseng. Havet med fin sandstrand er kun 50 mtr. unna, men vannet er litt for kaldt til å bade når vi var der. Koselig spisesal. Her var det mye god mat.
Ruiner i Salamis. Teateret i Salamis Vår reiseguide Memet forklarer. Han har gode kunnskaper.
Memet forklarer. St.Barnabas. St. Barnabas klosteret.
St.Barnabas klosteret. St. Barnabas mausoleum. Lunsj på Al's Bar & Grill i Iskele, men det tok tid før maten var på bordet.
Grete & Solfrid. Anne. Jorunn.
Palm Beach. Vi fikk beskjed om at det var strengt forbudt å ta bilder av alle de ødelagte bygningene langs stranden Selma, den yngste deltageren på turen. Utrolig tålmodig unge. Markusløven over inngangen til Havnekastellet, eller Othello-tårnet.
Othello-tårnet. Othello-tårnet. Othello-tårnet.
  Lala Mustafa Pasha mosken. Vi gikk ikke inn i den, men valgte heller å spise lunsj under parasollene til venstre. Anne slapper av etter en bedre lunsj.
Nicosia kart Atat¨rk square Anne på Arasta square (Bülik Han)
Patso Cafe ligger rett bak der Anne sitter, og vi tok en kopp kafe der. Handlegaten med "Selimiye Mosque" i bakgrunnen. Vi har forlatt hotellet vårt og bytter til Club Simena Holiday Village - C, men på veien dit  stopper vi i B Kyrinea .
Kyrinea Castle. Kyrinea Castle. 2 deltagere fra gruppen vår.
Skipet sank ved kysten 300 f. Kr. Ble hevet i 1969 av en amerikansk ekspedisjon. Her tar vi en deilig lunsj i pittoreske omgivelser Tatt fra toppen av borgen ned mot havna.
Bellapais, Fredsabediet, ble bygget på 1200-tallet. Bellapais. Bellapais.
Nå tar vi inn på det nye hotellet Nå er det mat. Den siste dagen var vi "hjemme" på hotellet og nøt solen på terrassen.