Gamlebyen er den eldste delen av Fredrikstad by. Den ble grunnlagt 12. sept. 1567 på østsiden av Glomma, hvor elva deler seg i to løp. Kong Fredrik II signerte byfundasjonsbrevet og Fredrikstad ble den første norske by som ble grunnlagt etter middelalderen og den første som kongen tillot at ble oppkalt etter kongen selv. Gamlebyen i Fredrikstad med sin unike bybebyggelse innenfor de velbevarte festningsverkene fra1660-tallet gjør den til Nord-Europas best bevarte festningsby. Samme år hadde fienden herjet og brent Hellig Olavs gamle by ved Sarpsfossen og dens borgere fikk etter katastrofen lov til a flytte sin by nærmere Glommamunningen. Sarpsborg ble nedlagt og en ny by ble til på eiendommen Brubergs grunn. Det var ikke stort det bysamfunnet som ble lagt innenfor den nye kjøpstads snevre grenser og smått gikk det med utviklingen, tross mange kongelige begunstigelser. Den mest betydelige av disse var de store jordeiendommer som ble lagt til byen som bymarker.

Takket være denne gave, kunne borgerne drive jordbruk ved siden av sin handels- og håndverksnæring. Dette løkkebruket var helt avgjørende for innbyggernes økonomiske eksistens, og det er betegnende at akerbruk og fedrift var byens viktigste inntektskilde helt fram til midten av forrige århundrede.
Størsteparten av byens marker hadde hørt adelsgården Sigerstad til, der Rømerætten bodde. Den siste av denne ætt som eide Sigerstad var Otto Matsen Romer, far til fru Inger til Osteråt.
Vi kjenner i grunnen lite til byens historie gjennom de første par menneskealdre, men etter at stedet på grunn av sin strategiske beliggenhet ble av militær interesse, har vi fyldige beretninger.
Under Hanibalsfeiden 1644-46, ble der i all hast lagt et provisorisk festningsanlegg mot landsiden og likeledes på øya Isegran, men først etter at Norge mistet Bohuslen og med dette den sterke Bohus festning, ble de permanente anlegg til, slik vi ser dem i dag etter generalkvartermester oberst Willem Chucherons planer. Disse ble approbert av Fredrik III 23. mars 1663.
Til grunn for planen lå bastionssystemet etter den Gammel-Nederlandske skole. Hele byen ble liggende inne i festningen.
Å bygge en jordfestning i vårt bergfylte land, kan synes eiendommelig, men datidens festningsingeniører så annerledes på saken. Den slags festninger hadde i Mellom-Europa stått sin prøve med glans.
Anleggets detaljer blir nærmere omtalt i etterfølgende veiledning. Her skal bare nevnes at festningen fikk 5 bastio­ner mot landsiden og en jordfylt mur med redanger mot el-ven. Mellom bastionene løper det rette kurtiner og foran
vollsystemet ligger vollgraven eller «Den våte grav» som
den kaltes. Graven ligger høyere enn elven og har derfor en murdemning «Bjørn» i hver ende. På den annen side av graven ligger ravelinene, et foran hver kurtine. Festningenhar 3 porter i muren mot elven (strandporter) og en port mot landsiden, der broen fører over graven. Til dette kommer 3 sortiporter (utfallsporter).Festningsarbeidene er utført av innbeordrede soldater fra landdistriktene.Allerede i 1685 var festningen i god stand. Den ble da inspisert av Kristian V som karakteriserte den som landets sterkeste festningsverk. Bestykningen på den tid var 130 kanoner.Etterhvert ble anlegget forsterket. Palisadene mot elve­siden ble erstattet med en solid granittmur og alle porter ble bygget i stein. Fra 1727 har festningen stort sett vært i den stand vi ser den i dag.En rekke fantasifulle planer om utvidelse av festnings­området framkom i midten av 1700-årene. Etter disse skulleKongsten fort bli liggende i det ytre vollparti. Utvidelsen ble også vedtatt og arbeidet påbegynt, men stoppet snart opp på grunn av pengemangel. Nord for festningen kan en se spor etter disse arbeider.

Fra grunnleggelsen av har trolig den gamle bys reguler­ing i hovedtrekkene vært som vi ser den i dag. De rombefor­mige kvartaler som frambringer noen underlige skjeve hjørne­stuer, ble til før byen ble befestet. Sin endelige utformning fikk byen først i samband med festningsanlegget. Torvet ble, etter en brann i 1672, flyttet fra kvartalet syd for kirken til sin nåværende plass.

Store ildebranner utslettet gang på gang bebyggelsen. Det er derfor ingen bygninger igjen fra byens første 100 år. De eldste er fra slutten av 1600-årene. Flere av de brann­herjede hus hadde solide, grunnmurede kjellere som ilden ikke fikk bukt med, og nye hus ble bygd opp på de gamle undermurer, hva en oppmerksom iakttaker nok vil se.Den siste totale brann herjet byen 1. mai 1764. Etter at den var ferdig med sitt verk, sto bare noen få grunnmurede militærbygninger igjen ved siden av selve festningsverket. Sjøbodene utenfor vollene strøk også med. Hit hadde noen av de brannlidte forgjeves brakt sine reddede eiendeler.

Disse ildebrannene var en forferdelig katastrofe i en tid da assuranse mot slike ulykker var et ukjent begrep. Armod og fattigdom fulgte derfor i den røde hanes spor. I 1830 var det atter en stor brann. Hele 42 hus i byer midtre del ble da ildens rov. Årsaken til de mange omfattende branner var i første rekke trebebyggelsen. Festningens kommandanter førte gjennom årene en forbitret kamp med borgerskapet for å få det til å bygge hus av mur eller stein. Det ble utvirket kongelig resolusjoner med pålegg om murtvang, men byens borgere fant alltid en utvei til å omgå bestemmelsene. Selv løfte o 30 års skattefrihet hjalp ikke. Nye ildebranner fjernet enhver mulighet for å få de ruinerte menneskene til å føre opp kos bare murgårder. Etter brannen i 1764 kom spørsmålet om murtvang på ny opp. I 3 år lå byen i ruiner i påvente av avgjørelsen so til borgernes glede gikk ut på at enhver kunne bruke det bygningsmateriale som passet ham selv best. Det fortelles at kommanderende general underslo di kongelige resolusjon og ga kommandanten beskjed om at d bare kunne bygges hus av mur innenfor vollene. Dette ko for en dag, generalen ble avsatt, og byens borgere bygget Sil hus som det passet dem inntil mer moderne bygningsforskrifter grep regulerende inn.

 

Oversikt over bygg og anlegg i Gamlebyen.                       

1

Ferjeporten

31

Skolebygningen

2

Antonnettes batteri

32

Feiergården

3

Nordre sortiport

33

Ferjeporten

4

Nordre Bjørn

34

Salamandergården

5

Gyldensløves bastion

35

Binggården

6

Nordre ravelin

36

Mulvadsgården

7

Charlottes bastion

37

Rosingården

8

Voldporten med vaktstue

38

Prestegården

9

Vollportbrua

39

Bullgården

10

Vollportraveliet

40

Sindinggården

11

Fredriks bastion

41

Det gamle rådhus

12

Østre sortiport

42

Torvgaten

13

Raveliet foran midtre sortiport

43

Rådhusgaten

14

Christians bstion

44

Infanterikasernen

15

Søndre sortiport

45

Donkejongården

16

Søndre ravelin

46

Arnesgården

17

Prins Georgs bastion

47

Vennehåpet

18

Søndre Bjørn

48

Ekserserhuset

19

Blokkhusbatteriet

49

Kirken

20

Redangen ved Kongens Port.

50

Tøyhuset

21

Kongens Port

51

Münsterhuset

22

Platte bolverk

52

Det nye rådhus

23

Mellomporten

53

Byens tidligere sykehusbygning

24

Redangen syd for Ferjeporten

54

Hospitalet

25

Vollgraven

55

Ingeniørgården

26

Artellerismien

56

Laboratoriet

27

Marketenteriet

57

Det gamle slaveriet

28

Artellerigården

58

Proviantmagasinet

29

Ballaklava

59

Bakeriet

30

Kommisjonsgården

60

Komandantgården

 

 

 

Grunnleggeren av Fredrikstad.                                             Kong Fredrik II på torvet i Gamlebyen. Nr. 1- Ferjeporten. Bygget 1727. Nr. 8- Vollporten, bygget 1695. Over porten monogrammet til Christian V og hans valgspråk: "Pietate et justitia". (Mildhet og rettferdighet).
Nr. 9- Vollportbrua bygget 1667. Flere ganger omgygget. Nr.- 15 Søndre sortiport. Nr.- 17 Kruttårnet i "Prins Georgs Bastion".
Nr.- 18 Søndre Bjørn. Nr.- 21 Kongens port. Nr.- 21 Artillerigården.
Nr.- 29 Balaklava. Nr.-30 Kommisjonsgården. Nr.-32 Feiergården.
Nr.-35 Binggården. Nr.-36 Mulvadsgården. Nr.-37 Rosinggården.
Nr.-38 Prestegården. Nr.-39 Bullgården. Nr.- 40 Sindinggården.

Nr.- 44 Infanterikasernen.                                                  

Dette store bygningskomplekset fyller et helt kvartal ved Kongens torv. Det ble oppført som kaserne for garnisonen i årene 1783-1787 etter tegninger av Hans Christopher Gedde.

Byggmester var Christian Ludvig Clementz. Kasernen er oppført i tegl fra det militære teglverket på Nabbetorp.

Det heter seg at bygningen skal være oppført etter et såkalt «kalendarisk system», dvs. at bygningsdeler som f.eks. piper, dører, vinduer skal representere eksempelvis årstider, måneder i året eller timer i døgnet. Dette er lite trolig. Selv om bygningen har gjennomgått noen endringer opp gjennom årene, har det påståtte systemet aldri stemt over ens med bygningen, selv ikke da den stod ferdig i 1787.

 

 

Nr.-45 Donkejongården. Nr. - Kirken. Nr.- Tøyhuset.
Nr.57- Det gamle slaveriet. Oppført 1731. Nr.58- Proviantmagasinet. Oppført 1674-1696 som magasin for festningens proviant. Nr.59- Bakeriet.

Kommandantgården ble bygget i 1768 som privatbolig for kjøpmann Aanen Paus eller tollskriver Ernst Melchior Leschly. Den består av to hovedfløyer, mot Toldbodgaten og Tøihusgaten, samt uthusbygninger i bakgården. Opprinnelig hadde bygningen et inngangsparti via en trapp fra Toldbodgaten og taket hadde tre arker (mot to idag). I 1796 ble gården kjøpt av Militæretaten som bolig for kommandanten ved Fredrikstad festning. Den tjente som det frem til 2002 da Forsvaret la ned sin virksomhet i Fredrikstad og den siste kommandanten flyttet ut.

 

Nr.60- Komandantgården.   Kjørbogården.
    Fra vollgraven mot Fredrikstadbroen.
Kråkerøy i bakgrunnen. Tøyhuset. Fra Gamlebyen mot tårnet på Isegran.
Anne går nedover Voldgaten. Lekeparken.  

Nordens best bevarte festningsby ligger i Fredrikstad, og danner det historiske bakteppet for landets ”eldste militæravdeling". Kong Frederik IVs Tambourafdeling har siden stiftelsen i 1997 arbeidet med historisk gjenskapning av; sivilt dagligliv, kulturaktiviteter som musikk, håndverk, mat og kunst, så vel som de rent militærhistoriske temaer.

En militær og en sivil del.

Den militære delen består av musketerer med flintlåsgevær og bajonetter, artilleri med munnladningskanoner og spill med tamburer (trommeslagere), fløyte (piber) og signalhorn. Den militære delen har 3 fagkomiteer: våpenkomiteen, depotkomiteen og militær- og musikk-komiteen. Historisk sett eksisterte aldri Kong Fredrik IVs Tamburavdeling som en regulær militær enhet.

Den sivile delen består bl.a. av soldatkoner, soldatbarn og andre som er interessert i å spille sin rolle som 1700-talls Fredrikstadboer.

Tambourafdelingen bærer den uniform som først ble fastlagt av kong Christian V ved approbasjon av 1697. Dette var den første enhetlige utforming av en uniform i den Dansk/ Norske arme. Hver enkelt militære regiment ble tildelt sin fargekode slik at de kunne gjenkjennes.

I år var det for 20. gang Tamburavdelingen satte opp sitt spill "1704! Kongen kommer".
 

  Kongen kommer.
     

Frimarkedet - Gamlebyen Fredrikstad.

Hver lørdag, kl. 10:00 - 16:00 (søndager kl. 12:00- 16:00 i skolens sommerferie), i perioden april til desember (jul) forvandles torvet til et sydende marked der man kan gjøre morsomme og gode funn!
 
 Bare det å gå rundt å titte og ta inn over seg stemningen og den hyggelige og avslappende atmosfæren er en opplevelse i seg selv.

 

Kongsten Festning

er blant Fredrikstads mange unike kulturminner, og er en del av Fredrikstad. festning - Gamlebyen. Fortet er kjent for sine kasematter (underjordiske ganger)Fra Kongsten er det også en fantastisk utsikt ut over byen og distriktet.

Under Hannibalfeiden, eller Torstenssonkrigen, en krig mellom Danmark/Norge og Sverige i årene 1643–1645. Krigen er oppkalt etter den norske stattholderen Hannibal Sehested, svigersønn til kong Christian IV, og den svenske feltherren Lennart Torstensson 

Ca. 500 m øst for gamlebyen ligger to mindre fjellknauser, den litt slake runde Galgeberg, og den noe høyere knausen litt lenger sør med bratte fjellsider, særlig mot øst – mot SVERIGE!

Fra et militært synspunkt er dette uheldig. En antatt fiende fra øst vil kunne rykke frem i ly av kollen. Dersom en trekker artilleri opp på toppen, vil dette få bedre skuddvidde og en vil få en bedre oversikt over Fredrikstad festning. Dette førte til at en allerede i 1677 hadde satt opp et provisorisk forsvarsverk utført i jord og tømmer, som fikk tilnavnet Svenske Skremme.

Da bybefestningene var nær fullført, tok en i tiden 1682-85 til med det det som er blitt festningens sterkeste detasjerte verk: Kongsten fort.

Fortet ble oppført etter planer utarbeidet av generalmajor Johan Caspar de Cicignon. Det ble bygget med høye murer og formet etter det italienske befestningssystem. Tronende på den skarpe klippen er Kongsten fort et eminent eksempel på datidens konstrukjsonsevne. En har utnyttet terrenget til fulle og i tillegg skapt et anlegg av høy arkitektonisk kvalitet. Fortet er en hel festning i miniatyr. Fortet var oppsatt med opptil 150 mann og 20 kanoner. Kommandanten hadde egen familiebolig på fortet og en haveparsell nedenfor murene.

 

 

Inngang til fortet Anne før vi gikk opp. Nærbildet av inngangen.
Kommandantboligen    

På Vaterland, utenfor Gamlebyen i Fredrikstad, er husene lave og gatene smale. Vaterland er rik på historie, og i 1511 omtales Vaterland som «et ladested ved Glommens munning» hvor fra det foregikk tømmerskiping. Navnet Vaterland skrives Watterland på gamle kart, og navnet stammer trolig fra nederlandsk og hentyder på et flatt lavtliggende sumpland.

Etter bybrannen i 1653 flyttet trolig en del av byens fattige hit, og etter at det permanente festningsanlegget ble påbegynt i 1660-årene, er det sannsynlig at flere har flyttet ut av byen. Trehusbebyggelsen utenfor festningsvollene bød på bekymring, og i 1682 fikk stattholder Ulirik Fredrik Gyldenløve gjennom at det kun skulle settes opp trehus i Vaterland hvis eierne på forhånd hadde bygget murhus innenfor vollene. Det skulle vise seg vanskelig å gjennomføre og det ble gitt tillatelse til enkelte sjøfolk å bygge i Vaterland.

 

 
Inngang fra nord. Høye murer på alle kanter.  
Mange flotte og koselige hus på Vaterland.    
Søstrene-Kari og Anne diskuterer. En liten hvil. Henning og Kari på vei mot ringverven.
Den gamle sjøboden på Ringverven. Det nye boligfeltet på Vaterland. Flott utsikt mot Gamlebyen.