BOMULL.


Bomullen stammer opprinnelig fra India og Amerika, men har etter hvert spredt seg til mange land.
I India har de dyrket og brukt bomull i tusener av år, og det er funnet godt bevarte bomullsstoffer som er over 5000 år gamle.
I Amerika har også bomullsdyrkningen lange tradisjoner, og som et bevis på det har man funnet peruanske mumier viklet inn i bomullsstoffer.

Til Europa kom bomullen på 300-tallet f.Kr., antagelig med Aleksander den store (356-323).
Noen virkelig fart på bomullsdyrkningen kom imidlertid ikke i gang før på slutten av 900-tallet.
På slutten av 1700-tallet fikk bomullsproduksjonen i Europa et kraftig oppsving i forbindelse med de tekniske fremskritt som ble gjort på den tiden, og da særlig i England.

BOMULLSFREMSTILLING.
Bomullen er en naturfiber, og kommer fra de modne hårene i fraukapselen på de forskjellige arter av planteslekten, GOSSYPIUM som hører til kattostfamilien.
Frukten, bomullskapselen , inneholder mange frø som er tett besatt med 20-50 mm lange hår.
Fig.
Fibrene viser "dagringer" på samme måte som en trestamme viser "årringer".
Av frøene presses bomullsfrøolje, som kan brukes til matolje og såpe. Av pressrestene fås bomullsfrøkakemel, som brukes til dyrefor.
Bomullsplanten er en busk som kan bli opp til 1,5 mtr.

Årsaken til bomullens viktige stilling på tekstilmarkedet, er ikke bare å finne i at den er en rimelig fiber. Hvis vi går gjennom de tekstiler vi gis av hjemme, vil vi bli slått av på hvor mange områder bomullen har vunnet innpass. I alle typer klær, fra fine kjoler til grovt arbeidstøy, fra undertøy til yttertøy. I sengeutstyret, fra laken til madrassbolster, og ikke å forglemme de områder vi dekker, nemlig duker, gardiner og puter.

Bomullsfrøene blir plantet tidlig på våren, og utpå høsten er bomullen moden og kan høstes. Man regner med at det tar fra 140-180 dager fra man sår til høstingen kan starte. Imidlertid har det vist seg at dyrkingstiden kan reduseres med "moderne" gjødslings-og sprøytemetoder, slik at det er mulig å oppnå opp til to avlinger pr år i visse strøk av verden. Det betyr at jorda blir presset og langsomt utarmet, slik at kvaliteten på bomullen blir dårligere.

Tidligere ble alltid bomullen høstet for hånd, men i dag er det vanligvis maskiner som har overtatt. Man sparer selvsagt arbeidskraft ved maskin-plukking, men det gir også bakdeler. Bomullen blir ikke så ren, blader ol. følger med og svinnet blir større. Dessuten fører maskinplukket bomull ofte til at den kan inneholde spor av jern, og det kan få katastrofale følger for bomullsfibrene under den senere blekeprosessen. Jern virker som katalysator på blekeprosessen, derfor kan den løpe "løpsk" og ødelegge fibrene helt der hvor det måtte være jernrester (oksycellulose).

Ettersom bomullen ikke modner like raskt, vil en erfaren bomullsplukker sortere ut den bomullen som er moden. Det vil selvsagt ikke en maskin kunne gjøre. Derfor vil andelen av umoden og død bomull alltid være betydelig større ved maskinplukket bomull.
Umoden bomull tar ikke til seg farge på sammen måte som den modne fiber. Overmoden bomull er av dårligere kval og bør derfor ikke blandes sammen med riktig ordinær kvalitet.

· Umoden bomull er vanskeligere å spinne og gir dårligere garn.
· Fører lettere til ujevn farging pga. affinitetsforskjeller.
· Overmoden bomull gir dårligere styrke
· For mye regn i modningstida gjør bomullen mørk og vanskeligere å bleke ned.

Skjematisk er bomullsfiberen oppbygd som vist på fig.

C=Cuticula                                                                                                                                    P=Primærvegg                                                                                                                                                                                             S1=Tynt ytterlag                                                                                                                                 S2=Midtlag                                                                                                                                                  S=Innerlag                                                                                                                                                                                                  L=Lumen

Ytterst finnes overhuden, cuticulaen, bestående av et strukturløst lag av en blanding av voks og pektiner. (Pektiner omfatter en gruppe polysakkarider og deres metyllestere, vesentlig galakturonsyreledd. Forekommer i vekslende mengder i celleveggene hos frukt, særlig i skallet).
Det synes ikke å være noen skarp atskillelse mellom cuticulaen og den underliggende primærveggen. Tykkelsen på cuticulaen er av størrelsesorden 0,05 micron (micron kalles også micrometer, forkortet um, = 10-6 meter). Cuticulaen utviser en foldet overflate.

Under cuticulaen ligger primærveggen, som består av et nettverk av cellulosefibriller (ca 0,01 micron i diameter). Tykkelsen på primærveggen er ca 0,05 micron.

Under primærveggen ligger sekundærveggen, som utgjør størstedelen av fibrenes tykkelse.  Det består også av flere lag, et tynt ytterlag, et midtre lag som utgjør mesteparten, og et innerlag som er et tynt grenselag inn mot margkanalen, kalt LUMEN. Den kan inneholde rester av protoplasma fra vekstperioden.

Bomullsfibrene har således en nokså komplisert morfologisk (formlære -læren om den ytre form av dyr og planter) oppbygging som neppe er klarlagt i alle detaljer ennå.
Det er klart konstatert, at sekundærveggen tydeligvis har fibrill-struktur, og det kan virke som om det er fibriller av forskjellig størrelsesorden .
Den kompliserte morfologiske struktur forklarer hvorfor bomullen ikke oppløses i natronlut av merseriseringsstyrke, selv om luten trenger inn i de krystallinske områder. Strukturen forklarer også den omstendighet, at bomullen ikke bare bevarer, men faktisk forøker sin styrke når den blir fuktig.

NOEN AV DE MEST KJENTE BOMULLSORTER.

Sea Island, har en fiberlengde på 40-50 mm, og blir særlig dyrket ved kysten av Florida og på de Vestindiske øyer.
Denne bomullstypen har en silkelignende glans, og er en av de fineste og dyreste bomullsfibre som finnes.

Egyptisk bomull, har en fiberlengde på 30-40mm, og som navnet tilsier er den dyrket i Egypt. Den har en meget fin kvalitet. Fargen er svak gul.

Amerikansk bomull (American Upland), har en fiberlengde på 25 mm. Den dyrkes som navnet tilsier i USA. Kvaliteten er god og meget viktig på verdensmarkedet.

Kvalitetsbedømmelse.

Når man skal bedømme kvaliteten på bomullen, legges hovedvekten på fiberlenden, fordi styrke, fiberfinhet (tykkelse) og elastisitet øker med fiberlengden.

Bomullsfibrenes utseende og egenskaper.

Form.
Bomullsfibrene ser ut som flatklemte rør med en karakteristisk skrulignende form. Denne vridningen går vekselvis fra venstre og høyre, og har stor betydning under spinningen fordi denne formen gjør at fibrene hefter bedre i hverandre.
Fig.

Fiberlengde.
Lengden varier fra 15-50 mm, og jo lengre fiber, dess bedre kvalitet.

Elastisitet.
Elastisitet er materialets evne til å gjenvinne sin opprinnelige form etter at det har blitt brettet sammen eller dratt ut (strukket).
Hos bomullen er elastisiteten dårlig, som hos alle andre plantefibre. Det er en av grunnene til at bomullsstoffer krøller lett, derfor bir de fleste vevde bomullsstoffer antikrøllbehandlet.

Finhet.
Bomullsfibrene er meget tynne. Av de beste sortene går det opptil 9000m på et gram. Finheten har stor betydning for spinnbarheten.

Varmeisolerende egenskaper.
Den varmeisolerende evne til et tekstil er avhengig av den mengde luft som stoffet kan "innkapsle". Luft er som kjent en god varmeisolatør.
Det betyr at porøse stoffer "har plass" til mye luft, og derfor varmere enn kompakte stoffer. Ettersom bomullsfibrene ikke er kruset, vil det gi faste og kompakte garn og stoffer med liten varmeisolerende evne.

Strekkstyrke
Strekkstyrken på bomull er svært god. En enkelt fiber kan bære en vekt på ca 10 til 15 gr. uten å ryke.

Slitestyrke.
Sammenlignet med andre fiber, regnes bomullsfibren for å være middels slitesterk.

Varmemotstand
Sammenlignet med andre tekstilfibre er bomullsfibren meget motstandsdyktig mot varme. Under påvirkning av fuktighet tåler bomullen en pressetemp på over 180oC.

Fuktighetsopptak.
Bomullen har god evne til å ta opp fuktighet, faktisk hele 8% av sin egen vekt ved en relativ fuktighet på 65% og en temp på 20 oC.

Lysmotstand.
Etter ca 1000 timer solbestråling er strekkstyrken nedsatt med ca. 50%.

Kjemikaliemotstand.
Bomullen har en god mot alkalier og tåler godt de fleste vaskemidler.
Derimot er fiberen meget ømfintlig for de fleste syrer.
 

Sammendrag av bomullens egenskaper
. Lett å spinne garn pga. fiberens finhet og skrulignende form.
· Umerseriserte bomullsstoffer er matte, mens de merseriserte blir glansfulle.
· Er lite elastiske og krøller lett.
· Dårlig varmeisolerende egenskaper.
· Lite tøyelig.
· Høy slitestyrke
· Tåler godt vask.
· Høy motstandsevne mot varme.
· God evne til å ta opp fuktighet.
· God motstandsevne mot sollys.
· God motstandsevne mot alkalie.
· Ømtålig mot syrer.

Til hovedsiden